IR35 – En enkel introduksjon til et gjennomgående komplekst emne

For de som kanskje ikke er kjent med IR35 (hvor har du vært?) – kanskje de av dere som er nye i, eller som jobber i utkanten av entreprenørmarkedet, for eksempel – tenkte vi å gi en enkel introduksjon og oversikt over hovedpunktene i denne britiske lovgivningen, slik at dere ikke er helt uvitende. Det bør imidlertid bemerkes at dette absolutt er et område som krever profesjonell rådgivning, og hvis du har bekymringer eller spørsmål på dette området, bør du vurdere å engasjere en erfaren IR35-tjenesteleverandør.

Hva er IR35?

IR35 ble lov i 2000 via finansloven og er også kjent som reglene for arbeid utenfor lønnslisten.

Det er en britisk skattelovgivning som er utformet for å tette et smutthull i skattesystemet der arbeidstakere kan betale mindre skatt ved å opprette et aksjeselskap (eller partnerskap) enn de ville gjort hvis de var ansatt. IR35 er den vanlige betegnelsen for kapittel 8 del 2 i inntektsskatteloven (inntekts- og pensjonsloven) fra 2003 (ITEPA), også kjent som mellomleddslovgivningen. Så, med alle disse forskjellige navnene, hvorfor kalles det IR35? Vel, IR35 var navnet på pressemeldingen fra daværende Inland Revenue (nå HMRC) som annonserte lovgivningen som ble introdusert i 2000, og som har blitt den vanlige referansen for lovgivningen.

Noen av kriteriene som brukes for å avgjøre om noen er «innenfor» (dvs. ansatt i skatteøyemed) eller «utenfor» IR35 (selvstendig næringsdrivende i skatteøyemed) er sunn fornuft; hvis du oppfører deg som og blir behandlet som en ansatt, bør du beskattes som en. Det er imidlertid mange gråsoner i lovgivningen, og noen punkter som kan virke relativt ubetydelige, kan ha stor innvirkning.

6. april 2021 ble de «nye» reglene for arbeid utenfor lønnslisten innført. Dette medførte at IR35-fastsettelsesprosessen ble endret for de som er ansatt med en mellomstor eller stor klient i privat sektor. Disse endringene har allerede vært på plass for offentlig sektor siden 2017.

Enkelt sagt er reglene for arbeid utenfor lønnslisten, eller IR35-reglene, utformet for å hindre at entreprenører jobber som «forkledde ansatte» , ved å beskatte dem med en sats som ligner på vanlig ansettelse, og det påvirker alle entreprenører som ikke oppfyller HMRCs definisjon av selvstendig næringsdrivende. Kynikerne blant dere vil også sette pris på at en slik tilnærming samtidig kan øke den inngående strømmen av midler til statskassen.

Folk refererer ofte til «Inne i IR35» og «Utenfor IR35» – hva betyr de?

Inne i IR35 – kort oversikt

Hvis du vurderes å være «innenfor IR35», betyr det at du ikke oppfyller HMRCs definisjon av selvstendig næringsdrivende. Du regnes som ansatt hos sluttkunden og er derfor underlagt PAYE, noe som krever at du sørger for at du betaler riktig skatt.

IR35 indikatorer for sysselsettingsstatus

Det er tre hovedfaktorer (det finnes flere) som tas i betraktning når man vurderer en entreprenøres arbeidsordning for å avgjøre om de er «innenfor IR35» eller «utenfor IR35»:

1. Rett til erstatning

Substitusjon er en entreprenørs evne til å tilby en erstatningsentreprenør for å utføre tjenesten i henhold til kontrakten. Hvis for eksempel Paul var syk, kunne Peter bli tilbudt å fortsette arbeidet i Pauls fravær.

2. Gjensidig forpliktelse (MOO)

MOO betyr at for at et arbeidsforhold skal eksistere, må det være en plikt for en arbeidsleverandør til å tilby arbeid og en plikt for den enkelte til å utføre arbeidet. Vi har alle en MOO her hos Access Financial – vi forventes å møte på jobb mandag–fredag ​​hver uke, i tide, jobbe våre avtalte timer og yte vårt beste for arbeidsgiveren vår. Access Financial, på sin side, gir oss (som ansatt) verktøyene (kontor, skrivebord, telefon, PC osv.) som gjør det mulig for oss å utføre arbeidet vårt.

3. Kontroll

Kontroll ser på om en arbeidstaker virkelig er uavhengig når han/hun jobber under en kontrakt mellom seg selv og sluttkunden. Jo flere faktorer som viser uavhengighet i arbeidsatferd, valg av hvordan og når arbeidet skal utføres osv., desto flere indikerer et scenario der IR35 ikke gjelder.

Hvis du vil ha mer informasjon, kan du lese HMRCs veiledning for å fastsette ansettelsesstatus her .

Utenfor IR35 – kort oversikt

Hvis du vurderes å være «utenfor IR35», betyr det at du oppfyller HMRCs definisjon av selvstendig næringsdrivende. Du regnes som en ekte bedrift og kan drives og engasjeres som en uavhengig entreprenør. Du vil bli betalt brutto for alt utført arbeid.


Hva er HMRCs definisjon av selvstendig næringsdrivende?

Ifølge gov.uk gjelder det at hvis noen er selvstendig næringsdrivende, «er de fleste av følgende sanne»:

• de legger inn anbud eller gir pristilbud for å få arbeid

• de er ikke under direkte tilsyn når de jobber

• de sender inn fakturaer for arbeidet de har gjort

• de er ansvarlige for å betale sin egen folketrygd og skatt

• de får ikke ferie- eller sykepenger når de ikke jobber

• de opererer under en kontrakt (noen ganger kjent som en «tjenestekontrakt» eller «konsulentavtale») som bruker begreper som «selvstendig næringsdrivende», «konsulent» eller en «uavhengig kontraktør».

HMRC opplyser at de vil ta et helhetssyn på en entreprenørens stilling for å avgjøre om de vil bli ansett som «ansatt» i henhold til reglene, derfor er det ekstremt viktig at eventuelle kontrakter gjenspeiler den faktiske arbeidspraksisen.

Hvem avgjør om engasjementet er «innenfor» eller «utenfor» IR35?

For tiden finnes det to IR35-beslutningsregimer.

Aksjeselskaper («personlige tjenesteselskaper» eller «PSC-er») som er engasjert i offentlig sektor eller av et mellomstort eller stort selskap i privat sektor , får sin IR35-status bestemt av oppdragsgiveren («sluttklienten»).

Dette er på grunn av «reformene for arbeid utenfor lønnslisten» og blir ofte referert til som å være underlagt kapittel 10, nærmere bestemt del 2 kapittel 10 i inntektsskatteloven (inntekt og pensjoner) fra 2003.

Men lovgivningen har to viktige unntak – PSC-er engasjert av « små selskaper» som definert i aksjeloven, og PSC-er engasjerte av PSC-er som er basert helt i utlandet. PSC-er hvis klienter faller inn under en av disse to leirene er ansvarlige for sin egen IR35-beslutningstaking. Dette er «gammel» IR35, som finnes under kapittel 8 i samme lovgivning.

I begge tilfeller må beslutningstakeren (PSC) vise at de har utvist «rimelig forsiktighet», ellers risikerer de at HMRC tildeler dem skatte- og NIC-forpliktelsen, og til og med søker å ilegge en straff på ethvert forfalt ansvar.

Hvilket syn har HMRC?

Dersom en forespørsel iverksettes, vil HMRC se på kontrakten en entreprenør/deres PSC har med byrået/sluttklienten. Derfor er kontraktens art avgjørende når IR35-statusen skal bestemmes. Noen kontrakter kan inneholde negative klausuler fra et IR35-perspektiv, så det er viktig å få den gjennomgått så tidlig som mulig av en kompetent IR35-rådgiver. Mange tjenesteleverandører gjennomfører nå IR35-kontraktgjennomganger som en betalt tjeneste.

HMRC vil også se nærmere på det faktiske arbeidsforholdet mellom entreprenøren og klienten, ofte referert til som «faktisk arbeidspraksis». Selv om engasjementskontrakten er i samsvar med IR35, men HMRC fastslår at entreprenøren i realiteten har blitt behandlet som en ansatt, kan HMRC anse den skriftlige kontrakten for å være verdiløs og ikke noe mer enn et falskt syn. Det er derfor viktig at kontrakten og arbeidspraksisen speiler hverandre – det som er skrevet på papiret, bør også utføres i praksis.

Avslutningsvis håper vi at det som er ment å være en introduksjon for lekfolk til de betydelige dybdene i IR35 har vært nyttig, og hvis vi kan hjelpe ytterligere med IR35, kontraktshåndtering, internasjonal lønn og samsvarshåndtering, ikke nøl med å kontakte oss!