fødselspermisjon
er beskyttet permisjon rundt fødsel: varighetene går fra ILOs 14-ukers grense (Sveits: 14 uker med 80 % via EO) via Storbritannias 52 uker (39 betalt via SMP) til statsfinansierte nordiske systemer. Oppsigelsesvern under graviditet og permisjon er nesten universell.
Hva arbeidsgivere administrerer
Tre lag per land: permisjonens lengde og struktur (obligatoriske deler før/etter fødsel i flere stater), lønnsfinansiering (statlig forsikring, arbeidsgiverpåfyll eller arbeidsgiverbetalt som i deler av Asia og Gulfen – UAE: 60 dager med trinnlønn), og beskyttelse (oppsigelsesforbud, rettigheter til å returnere til stilling, ammetilrettelegging). Tariffavtaler og retningslinjer ligger vanligvis øverst på de lovbestemte grensene.
Grenseoverskridende gjelder arbeidslandets ordning; stedfortrederes rettigheter følger gjeldende kontrakt og sosialsystem – et due diligence-punkt ved strukturering av flyttinger. Se også farskaps- og foreldrepermisjon .
Vanlige spørsmål
Hvem betaler for fødselspermisjon?
Vanligvis sosialtrygd med faste satser (Sveits' EO med 80 % tak; britisk SMP kan stort sett kreves tilbake fra HMRC), med påfyll fra arbeidsgiver via kontrakt eller tariffavtale; noen markeder overlater kostnadene direkte til arbeidsgiverne. Budsjetter landets fordeling, inkludert mekanikken for tilbakebetaling som lønnsutbetalingen må fungere i.
Er det mulig å si opp under fødselspermisjon?
Kun i snevre, ikke-graviditetsrelaterte tilfeller med skjerpet prosess (varianter av bedriftsnedleggelse), og i flere land effektivt ikke i det hele tatt under graviditet og beskyttede perioder. Oppsigelsesprogrammer må håndtere beskyttede ansatte separat og lovlig.